11 sept.

Hvis vi ser den unge transvestitten David Jones som den rotteaktige soneren av jødenes skjebne da han bød seg fram til Dylan.
Og Brian Jones som en person som må sees i forbindelse med dette. Både som kristen, som hest med motstridende føleser overfor Bikkja. Og dessuten med en delvis motstridende takling av jødeutslettelsene (det finnes eksempler på begge deler hos Brian).
Hvis vi i tillegg ser på den innsikten som en generell jødisk spøk med støtte fra Yoko og Lennon og en bevisst feminisering av Brian under et besøk på Factory i New York blir noe synlig.

Det dreier seg om en teori. David Jones ER Brian.
Og det utvikles videre til en bevisst sabotering av Brians maske til han fremstår som en Kvinne.
Den han egentlig er.
Dette kan kun skje fordi Dylan har skjønt sammenhengen med Isis og Jesus.
Og han beviser dette ved å feminisere Brian.

Da Yoko drar til New york med Lennon er derfor konstellasjonen Thunders-Elvis noe som er bestemt på forhånd.
Det bekrefter det Yoko som asiat og Lennon som nazist vet fra før.
Det underbygger hatet.

Selv om Lennon som nazist beviselig har en påfallende interesse for andre menn, drikker sin kones urin etc.
Og selv om Yoko selv har noen påfallende maskuline trekk, er høyst uten tillit til monogami og antagelig kan anses som lesbisk.

Innsikten om Isis fører til konklusjonen om Jesus som kvinnelig.
Men den strander i dette hatet.
Underbygget av haternes høyst tvilsomme egne liv.

Det kan sies å være en avskygning av 11 sept.
To tårn.
Elvis og Thunders.
Begge til skrapdynga.

Jeg er veldig stolt for at manipuleringen av meg synliggjør at det er mulig å manipulere fram bryster på menn, ødelegge generell seksualitet etc.
Uten å voldta vedkommende (selv om det ganske sikkert var på planleggingsstadiet, og muligens fortsatt er det).

Hva kan utledes av dette?
At jeg kommer til å fortsette å skrive selv om Yoko , Dylan og Bowie voldtar meg.
Jeg kommer til å fortsette å skrive selv om de kutter av meg ben og armer.

I god Monty Python ånd.

Bevis ved hjelp av manipulering er en opplagt måte å spille falskt på.
Dessutren kunne Yoko umulig finne noen andre til et speilbilde av Elvis enn Thunders.
Hun var fastlåst i sin innsikt om verden.

Jeg har brukt noen tusen sider til å forklare og beksrive deler av min feminitet.
Poenget mitt er at da den har blitt fremprovosert har jeg i bunn og grunn mistet den..

Jeg har blitt en livløs og stygg barbiedukke.

Johnny Thunders ER Elvis Presley

Grunnen til at jeg kan påstå dette er flere.
Men den eneste som har visst dette er Yoko Ono.
Hun vet at Thunders er Elvis.
Slik Dylan vet at Bowie er Brian Jones.

Vi må huske historien om Elvis, hans tilbakekomst til scenen og til Vegas i 1969.
Han hadde Beatles å handskes, og de var som band borte fra arenaen.
Imidlertid tok John og Yoko turen over kjølen.

Og han hadde ingen mulighet til å ta opp den kampen.
Han befant seg innelåst i sin verden, med tilbrakte damer til forlystelse.
Men livet hans var like tomt som Vegas er det.

Og vi forestiller oss at han på et tidspunkt sjekket opp (eller forsøkte å sjekke) Yoko som en strategi.
Vi kan dessuten forestille oss at det motsatte skjedde.
Det er irrelevant.

Etter dette befant Elvis seg, fra 1973 - 1977 på rask vei nedover mot scenekantens nedre regioner.
Finito.
Goodbye.

Vi skisserer derfor Thunders parallelle karriere.
Han knyttet seg i 1969 til Stones og Altamont.
Og i 1971 starter han bandet NYD som han i begynnelsen synger i.
I 1972 gis gruppas første album ut med David Johansen ut.
I 1973 avsluttes sceansen med Too Much Too Soon.
Deretter starter han Heartbreakers med bl.a Richard Hell og ankommer England i 1976 under The Anarchy Tour med Sex Pistols.
I 1977 avsluttes Hearbreakers, det samme året Elvis dør og han gir i 1978 ut albumet So Alone.

Vi antar at Thunders som Elvis på en eller annen måte kom i kontakt med Yoko.
Antagelig det samme året, 1972.
Antagelig også i New York.
Iggy ønsket å ta livet av seg på scena i 1973 ettersom han som slave av Bowie følte en dyp depresjon over at Yoko, Bowies partner in crime, ble sjekket opp av TO amerikanere samtidig.

Grunnen til at Thunders stiller seg i bakgrunnen i NYD er at han spiller en lignende rolle som Brian i dette.
Han forsøker å gi Elvis fast grunn mens fyren skal inn i reel kamp i en reel verden.
David Johansens oppgave som sanger er bare der for å villede.
Han skaper ingenting.
Han lager mindre interessante ting enn Sylvain Sylvain.

Og Thunders beveger seg ut av hjertet av New York med Heartbreakers ved å selv dels være frontfigur der.
I 1975-1976 har han sånn sett tatt over Elvis' rolle.

Da Elvis dør i 1977 har derfor allikevel Thunders et desperat ønske om en tvillingsjel.
Derfor lages So Alone i 1978, som en invitt til Sid Vicious om han vil være denne personen.
Steve Jones og Paul Cook spiller på albumet, og London Boys med en tekst siom kun inneholder sladder om Sids liv og strabaser er en del av denne invitten.
Sangen er provoserende, men hadde i utgangspunktet kun en funksjon overfor Sex Pistols som i 1978 var oppløst.
Spørsmålet om kameratskap mellom USA og England slik Thunders foreslår er en fysisk umulighet.
Det vil Sid ikke, men det gir antagelig Sid den nødvendige feedbacken til hans reise til New York og fastsettelse av en avslutning der.
Thunders er en del av den utviklingen som skjer i 1978, men han er ikke årsaken til dette.
Den misforståelsen fører til hans skyldsfulle Sad Vacation.

De neste årene i Thunders liv går etter 1980 ut på å forstå Yoko.
Helt fram til han dør i 1992 i New Orleans etter en turne i Japan.

.
.
.
.
.
.
Derfor.
Sett Thunders og Elvis i en bil.
Kjør dem til Vegas.
Og lær.
Det finnes alltid noen der som kommer med en hjelpende hånd.
En David Jones.

Det betyr ikke at personene er identiske.
De ville antagelig slått hverandre helseløse inne i den samme limosinen.