Låta Walk On The Wild Side

av Lou Reed blir av mange ansett som en hyllest av anderledeshet og vågale skritt inn i det ukjente.
Symbolisert med Jackie Miller som Mann.
Candy Darling som transvestitt.
David Bowie som gal morder.

Men det dreier seg ikke om noen hyllest.

Det er Reeds klarsyn da han ble invittert til London av Bowie og så konstellasjonen Iggy og Bowie sammen.
Låta har lånt sin tittel fra Charlie Feathers sang Wild Side.

Og det er hva dette handler om.
Donald Duck speilet som Amerikas traume.
Men også den jødiske oppvåkningen om Isis i en totalt Isis-fri verden (det nærmeste vi finner er nazi-tyskland...).
Og dessuten kristendommens problematiske oppvåkning om Isis.

Det er ikke en hyllest av homofili eller mord.
Heller ikke av transvetisme.
Tvert i mot.

Og det er en av grunnene til at jeg tross alt respekterer Lou Reed, ikke kun fordi Jackie anså seg som hans venn.

.
.
.


Jeg anser meg imidlertid ikke som en del av den gjengen som Reed beskriver.
Kun ved å bekjenne at jeg har både maskuline og feminine egenskaper.
Og at jeg dessuten har dyriske sider.

Personene som avfeier dette anser jeg stort sett som football hooligans og/eller amerikanere.