Sadomaso Reage.

Det dreier seg ikke om en seksuell fantasi.

Derimot er det mulig å anta at de Sade ikke er mulig å forholde seg til på annen måte enn å lage noen digre monumenter og skjule det hele med båtlignelser ala Chaplins The Cunt Ess From Hong Kong.
Reed mener at Wanda er en ape.
Jeg mener at Pauline Reages to bøker, den ene skrevet av henne den andre av hennes mann, begge omhandler mannen i en kvinnes rolle.

Hva er interessant med dette?
Dels Pauline som gir en mulighet til å nærme seg skuespillet fra en kvinnelig vinkling.
De Sades kone og søster gir grunnlag for å anta at skuespillet er deres ståsted.
Sacher-Masoch er derimot kun interessant på en måte.
Han viser at Tyskland hadde solgt seg.

De hadde solgt Thot.

Underkastelse overfor apen er dermed en side ved Venus Im Pelz.
Men adskillig mer betegnende er Dreyfus-Hottenthot.
Sitting Bull er høvdingen over verden i den grad vi kan forstå hans fredsavtale med de hvite som en synliggjøring av at byen Bismarck er et bilde på India, Geld, og dels et mord på Tyskland.

Forbundet av Anna Bella.

Skuespill som tradisjon har en merkelig forhistorie.
Det kan tolkes som kulturers undergang og død.
Dessuten med koblingen Hellas-Egypt viser det umuligheten i å forholde seg til Egypts løsning på en problematikk.
Greske tragedier fører over i noen få filosofer.
Hamlet fører til Locke og Usa.
Vivaldi fører til filosofen Shopenhauer.
Ibsen fører til atombomben.

Men det er et spørsmål som er glemt ved Aiskylos, Shakespeare og Ibsen.
Lesbos tyder på at grekerne skjønte at en lesbisk vinkling lå immanent i skuespillet, det er mulig å tolke italienernes Mamma-teminologi som en uavklart del ved de greske tragediene.
Egypt handler om ønsket om å forholde seg til Gudinnetro.
Resten av verden handler om misunnelse, slik ikke-jøder misunner jødene Jahve og Jesus.

Kun mannlige skuespillere og "løsningen" med kvinnelige skuespillere tyder på at en god del av de viktige stykkene kan leses med en gudinnetro.
Ikke kun med rimming og spanking som handling, men stort sett det.
På en scene kan man spille mannen i huset.

Drepte jødene Jesus?

La oss si at Jesus befinner seg i Israel, og at han vet at det spaserer diverse mullaher og Brandbufolk, Maoer og Graniasser med hver sin dildo i ræva, og han finner hele situasjonen Latterlig.

Er det tenkelig at han kunne spasert rundt og laget en lære av det?
For prester og tilhengere?

Nei.

Gimme That Mask Boy.

Jeg er sikker på at Peter Sellers likte Marx Brothers.
Derfor blir veien fra After The Milk som en musikk-film symbiose via Mirror Man Sessions (Marx Brothers avbildet ved et speil, ala Lou Salome) til Strictly Personal og Gimme That Harpo tvilsom.

Ettersom Trout Mask Replica dermed blir nazistisk mot jødene fra et jødisk ståsted.
Som vil si at Marx Brothers er skyldig i jødeutslettelsene.

T are Out. Replic: Are Poo.

Captain Beefheart og mordet på Peter Sellers.

Den eneste saken inspecor Clouseau ikke kunne solve er mordet på Sellers.
Men han var på sporet med Being There.
Dessuten et hint om Asia med en annen nesten samtidig avsluttende film.

Vi kan vel idag fastslå at den Tibetanske Dødeboken er en viktig bestanddel av verdens terrorsamfunn.
Patti Smith fortalte om det på 70-tallet, og kineserne lot seg umiddelbart influere av henne, de er begge svært amerikanske.

Men Lou Reed gjør det allerede i 1967 med White Light.
Kiss er en avskygning av Iggy og dermed ikke riktig en del av det hele, kun ståstedet Helvete kan sies å føre Gene Simmons inn i klanen.
Beth.

Det dreier seg om en viten om Ess Ess! som avslørt amerikansk.
Tibet.

Eat Beth.

Spørsmålet er hvorfor dette rammet Peter Sellers.
Og da må vi gå ut fra at salget av England for en stor del dreier seg om salget av Pet David Jones.

Men betyr ikke dette?

Jo, det betyr at Neferteti også har interesser innen bestialitet, men det er antagelig hans minste interesse.
Og kun på fantasiplanet.
Som alt annet ved ham.

De Sade frigjorde Neferteti rundt 1860.
Og det skjedde med De Sades viktigste bok, for ham selv, 120 Dager I Sodoma.
Sade gikk direkte inn i stridsspørsmålet med avstandstagen til homofili, og gjør det med en vinkling som åpner for et annet syn på Egypt.
Nemlig at f.eks Osiris var en nødvendig konstellasjon av menn.

Det spesielle med Neferteti som androgyn er at han elsker det meste med kvinnen, men først og fremst deres sado-maschocistike sider.
Han har ganske sikkert hatt opphold i ethvert nonnekloster.
Og han glimter til hos Sade.
Tegneserieskaperen Pichard viser Nefertetis egentlig umulige seksualitet.

Ingen mann kan bli med på den moroa.
Heller ingen kvinne (untatt ekstremt over-religiøse).
Og transvestittene er som regel noen ufarlige naut.