Forbundet av Anna Bella.

Skuespill som tradisjon har en merkelig forhistorie.
Det kan tolkes som kulturers undergang og død.
Dessuten med koblingen Hellas-Egypt viser det umuligheten i å forholde seg til Egypts løsning på en problematikk.
Greske tragedier fører over i noen få filosofer.
Hamlet fører til Locke og Usa.
Vivaldi fører til filosofen Shopenhauer.
Ibsen fører til atombomben.

Men det er et spørsmål som er glemt ved Aiskylos, Shakespeare og Ibsen.
Lesbos tyder på at grekerne skjønte at en lesbisk vinkling lå immanent i skuespillet, det er mulig å tolke italienernes Mamma-teminologi som en uavklart del ved de greske tragediene.
Egypt handler om ønsket om å forholde seg til Gudinnetro.
Resten av verden handler om misunnelse, slik ikke-jøder misunner jødene Jahve og Jesus.

Kun mannlige skuespillere og "løsningen" med kvinnelige skuespillere tyder på at en god del av de viktige stykkene kan leses med en gudinnetro.
Ikke kun med rimming og spanking som handling, men stort sett det.
På en scene kan man spille mannen i huset.