Italias rolle.

Ettersom 120 Dager I Sodoma kan sees som grunnlag for et projekt fra 1789.
Med apen som oppvåkning.
Australia og Sibir som ståsted for å holde noe skjult.
Monumenter i Usa, Paris, London 1877.
Ibsens skuespill som synliggjøring av noe.
Strindberg som kannibalsk overfor Norge i 1871.
Spørsmålet om barnemisbruk i kirken, men også homofilt og generelt misbruk.
Paulus.
Dostojevskijs Idioten som en link fra Russland til både Jesus og Apen.

Italia som grunnlag hos både Ibsen og Strindberg.
120 Dager I Sodoma som krevende geistlige for å få skuespillet til å fungere, i den grad vi kan anta at de Sade bevisst går inn i jødedommen eller Davidstjernen, kanskje fordi Frankrike en periode var åstedet for katolisismen, fangenskapet i Lyon.

Pave Leo 13.
1879.

Men også fordi Russland som villnis skapte grunnlaget for de Sades univers med innpass via Ruths Bok.

Da er den katolske kirken umulig å komme utenom.

Pasolinis filmatisering av 120 Dager I Sodoma med en nazistisk vinkling er dermed ikke problematisk fordi han fornærmer jøder eller nazister.
Men fordi han er homofil.
Og italiensk.