For å gjøre dette klart

En utilsikted mobbing av Lou Reed dreier seg selvfølgelig om Bob Dylan.
Dylan skapte David og muliggjorde hans person på 70-tallet.
Vi kjemper fortsatt med det skyggebildet, selv om England (musikalsk) ble kurert i 1978.

Sammenhengen mellom Reed og Dylan er kanskje ikke så opplagt for de fleste.
Var ikke Reed kun en handlanger for Warhol på 60-tallet og en lakei av David på 70-tallet?

Dylan gjør det helt klart hvem som er den egentlige herskeren over Reed i 1978.
New Pony.
Oversatt: Jew Pony.
Eller: You Pony

I had a pony.
Her name was Lucifer.

Årsaken til at Cohen-brødrene gir sin skurk i Matrixfilmene navnet Cifer.
Lou Cifer.
Cifer er en lakei, slik Reed er det.

Og som en misbrukt fange av scenarioet må Reed også behandles som det.
Han har ikke like klar skurkerolle som David.
Dessuten går det an å forklare det Reed har gjort med at han er et misbrukt barn.
Han lot seg bruke av David i London mot Iggy.
Han fortsatte den karrieren i New York.

Dylan som den egentlige opprettholderen av Reed, men også av David må ikke glemmes.
Dessuten gir Reed og David en mulig innfallsvinkel mot Dylan ettersom de er disipler i måten å uttrykke seg.

Dylan er en lukket boks i forhold til det babbelet han framsier.
Sett mot historien og det de andre har frembrakt av kunstneriske uttrykk er det mulig å både skjønne litt av Dylans egentlige mening (og den er ikke god på noen som helst måte) og en del av sangene som rene tilståelser av lovbrudd.

Den tilståelsen går i rett linje fra Highway '61 Revisited, med singelen Positively 4th Street som etterfølger (en sang som direkte beskriver kapringen av Brians sjel ettersom den er skrevet fra Brians ståsted).
Fram til Street Legal Crime. And beyond.


Merk dessuten likheten i metode ved å sammenligne Highway 61 (m singel) og Bowies Ziggy Stardust (m Mott The Hooples All The Young Dudes som "singel") og Reeds Transformer (med Iggy som person og albumet Raw Power som "etterfølger").

De gjør som pappa sier.
Pappa er stolt.
Men gir sin bemerkning om hvor viktig det er med rettledning i 1978, da han skjønner at de aldri kommer til å bli fengslet for sine ugjerninger. At Dylan ble kristen like etter de gode rådene til Reed er derfor dels et tegnh til disiplene at de kan klare seg alene. Og at oppgaven derfra går direkte mot hjertet av kristendommen.

Davids bruk av Farsrollen er en ren etterligning av Dylan, det også.