onsdag 22. april 2009

Hvor mange røyk skal til for å tilfredstille en syk popstjerne?

Jeg har nå røkt intenst i mange år.
Hver dag.
Hele tiden.
Kun for å forstå meningen med Bowies Sigarett-symbolikk.

Og kanskje jeg er i nærheten av et svar.
500-sedlene jeg brukte som rullepapir.
Hjalp ikke så mye.
De 5 tusenllappene jeg kastet i søpla hjalp imidlertid en god del.

Det går an å finne fragmenter av dette i avarter av punk-kulturen.
Siouxsie Suicide Slum's Nicotine Stain.
Slits' gode forslag til Siouxsie året etter.
Crass' første album Feeding Of The 5000.

Og det som satte meg på sporet var antagelsen av at det finnes en sammenheng mellom Ballad Of A Thin Man og Ziggy-albumet.
Bowie må ha følt seg som en fange av Balladen (det går fram av sangen til Dylan året før).
Og utrolig mye av det som har skjedd gir kun sin forklaring ved at artister har skapt noe bra ved at de har vørt innenfor Bowies sammenheng . som igjen peker mot en fangeskap innenfor en symbolsk David-stjerne i Balladen. Men som kun kunne virkeliggjøres ved at Bowie hadde gjort traumet om til en del av ham selv.
Bearbeidelsen av fangenskapet må dessuten ha ført Bowie over i en dels nazi-symbolikk.

Ziggy vekker tankene til sigaretter, men også til Sieg Heil. Sigmund Freud. Osv.
Det igjen førte til (den feilaktige) hypotesen at Ziggy hadde en sigarett-henvisning som første og siste sang.
Jeg gadd imidlertid ikke å sjekke.
Bare antok at Ziggy var den første sangen. Og at Rock'n Cigarette Suicide var den siste.

Problemet var selvfølgelig at jeg visste at 5 Years var den første sangen på albumet.
Og det var en av mine favorittsanger i barndommen.
Og sangen fikk et lang mer grelt skjær da jeg assosierte 5 år med Hitlers jødeutryddelses-projekt.

Dessuten har jeg vært innom forskjellige artister som har vært i berøring med Davids historie.
De har tilsynelatende fått sin berømmelse som en del av den skjulte historien med mordet på Brian som grunnlag. Johnny Rotten. Bryan Ferry. Mott The Hoople. Slayed. Osv.
Den historien måtte uansett komme til syne etterhvert.
Dylan beskriver Brians død som et villet selvmord (på Tweeter And The Monkey Man).
Bowie beskriver Hendrix gode gitarspill og at den spillingen førte ham "all too far"....

Men det er kun en artist som virkelig begikk selvmord, tilsynelatende totalt uten sammenheng med denne historien.
Nick Drake.

Nicks kontakt med Bowie finner allikevel sin merkelige henvisning med sangen Mayfair.
Det kan virke som om Nick begynte å arbeide med Bowie som en problematisk figur allerede sent på 60-tallet.
Fairy som Homofil var årsaken til at Mayfair aldri ble gitt ut av Drake.
Og han latterliggjør sin frykt med å handskes sangen med avslutningsalbumet Pink Moon (a fair moon).

Nick Drake var personen Bowie grep fatt i da han skulle manifistere seg selv på Ziggy Stardust.
Og Nick er derfor den som kommer til å føre Bowie hjem når det en gang skjer.

We got 5 years.

5 leaves left.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar