David er Hitler som engelskmann.
Subtil og
egentlig ikke stort mere.
Sugar Plum Fairy, hans berømte alias, gjør narr av kokainmisbruket hans, gamle damers plum-kaker og generell rettferdighetssans.
Slikt er kun mulig ved hjelp av det engelske språket.
Og årsaken er Englands beliggenhet på utsiden av Europa.
Slik amerikanere har mulighet til en videre utvikling av engelsk språk til en brautende overstyring av andre står England som en mobber innenfor sin egen sfære.
De mobber av Kjedsomhet.
Og det engelske språket er sånn sett selvspisende.
Da David hadde lyst på å lage en julesang gjorde han det utfra den samme metoden som alt annet ved ham.
Han valgte Bing Crosby med henvendelsen til Sex Pistols' "God Save The Queen, she ain't no human. Bing!"
Var amerikas overekkelse av en I-Pod til englands dronning en hyllest av David? Mobbing av dronningen?
Uansett vil en slik metode alltid gagne Davids projekt.
Jeg gjetter på at det var en hyllest. En barnslig støtte til generell faenskap.
God Save The King.
He ain't no human Bing.
Nei. Han er en lakei for englands skinheads. Ikke noe mer. Og egentlig adskillig mindre.
Så hva gjør ham så stor?
Bing Crosby skjønte garantert ikke henvisningen til Sex Pistols da David spurte ham om koring på julesangen.
Han skjønte garantert heller ikke Davids hyllest til Give Piss A Chance, Piss On Earth (not in the river Patti).
Og heller ikke den nostalgiske mimringen med Little Drummer Boy.
En henvisning til at David var The Tin Man i Dylans sang om mordet på Brian Jones.
Men hadde John Lydon hatt en flik av anstendighet hadde han spilt inn God Save The Queen på nytt i en King versjon.
David er så uimotsagt at kun en Johnny Rotten hadde hatt mulighet til å gjøre det.
Ikke på en subtil måte så kun de innvidde skjønte det.
Men med en bukkende Lydon, slik han gjør til David ellers idag, og et omfavnende kyss på coveret.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar